Avsporing i Larvik 29. mai 1975

Denne dagen kom jeg forbi jernbanestasjonen og så at noe spesielt hadde skjedd. Jeg gikk innom for å se hva det var. Det viste seg at lokomotiv El 11.2107 i tog 806 fra Skien hadde fått akselbrudd og sporet av i vekselen før planovergangen i vestenden av stasjonen. Vogner sto hulter til bulter på stasjonsområdet.

Dette ser ikke pent ut! Lokomotivet står i grusen i spor 1, mens resten av toget har tatt inn på pakkhussporet; det vil si, trevogna 18017 har ikke fått bestemt seg, og står med en boggi i hvert spor. Den har dessuten kræsjet med ei G3-vogn. Den bakerste av togets fire vogner, en B3, har greid å holde seg på sporet.
To barn går og studerer skadeomfanget. Stasjonsmesteren er ute i samme ærend.

En ung mann med uvanlig stor fotobag er også ute og tar bilder. Hm... har pressen fått snusen i dette?

Her har det vært krefter i sving!

Å trå i belgen kan virke bagatellmessig i denne sammenhengen...

Her har flis- og glassføyka stått. En større del av vognsida er effektivt rensket for teakkledning.

Ikke mye å gå på her. 18017 til venstre og Gs-vogn til høyre.

Farlig å bøye seg ut. Ja, det får'n si...

Her har det gått over stokk og stein, men B3-vogna som står på planovergangen mellom Storgata og Strandpromenaden har holdt seg på sporet.

Etter dette dro jeg videre for å gjøre det jeg egentlig var kommet til byen for, men seinere på ettermiddagen tok jeg turen innom stasjonen igjen for å se om det hadde skjedd noe mer.

Ja! Hele Larviks Gærne-Finn er på plass! (Et øyeblikk! Her må det nevnes for folk som ikke er fra Larvik, ikke har opplevd tiden eller har glemt hvordan det var, at Finn gikk under det tilnavnet den gangen. I dag ville nok ingen blitt kalt noe sånt, men da var det knapt noen som tenkte at det var ugreit.)
Finn må ha vært Larviks nære fortids største fargeklatt. Denne myndige, lille mannen med sitt eget språk. Skjedde det noe, trafikkuhell eller annet, var Finn på pletten og dirigerte trafikken. Ofte var han innom brannvakta, politikammeret og Falken. Og hvem gikk sammen med tamburmajoren først i 17. mai-toget? Jepp, du gjettet det: Finn, sin tids lokale superkjendis!
   La oss sakse en historie fra Per Nyhus' byleksikon Larvik fra A-Å:
Han elsket å være i forgrunnen, og da kong Olav skulle signere sin inskripsjon i fjellet ved Herregårdsbakken under byjubileet 1971, smatt Finn påpasselig fram gjennom folkemasser og politisperringer og ga kongen et hjertelig håndtrykk på vegne av byen og seg selv.

Et bergingstog med arbeidslag har ankommet fra Drammen. Her blir arbeidsformann orientert om det inntrufne av Finn.

Var Finn i godlune, tok han gjerne en "Skipper'n" på oppfordring. På denne dagen, som kunne måle seg med julaften og 17. mai, trengte man nesten ikke å be ham en gang...

Bergingstoget har kjørt opp på siden av den bakerste havarerte B3-vogna. En mann i dress og to i kjeledress vurderer situasjonen.

Den bakerste vogna er trukket bort, og arbeidet med å få 35-40 tonn jern opp på sporet igjen har startet.

Det er i bruk både manuell og hydraulisk redskap, samt treklosser og kiler.

Bergingsoperasjonen har etter hvert samlet en interessert publikumsskare.

Odd Arnold Olsen - en hyggelig og inkluderende arbeidsbas. Han til venstre er Helge "Windy", en annen av Larviks fargeklatter fra den tida, en rolig og beskjeden gutt som hørte med i bybildet.

Natt til fredag var jeg en siste gang innom stasjonen for å se på framdriften. Dette bildet er ganske uskarpt, men det er det eneste jeg tok, så det får lov til å avslutte denne bildeserien.

*****

Dagen etter skrev Østlandsposten:
Klokken atten minutter over tolv i går formiddag rullet det (tog 806) i sakte fart inn på stasjonsområdet i Larvik. Da det kom til sporveksel nummer to skjedde det. Lokomotivets aksel nummer tre brøt fullstendig sammen, med den følge at hele vognsettet sporet av og vognene fortsatte et stykke til hver sin kant. Sviller og skinnegang ble knust og bøyd bortover, og første vogn, som var tom og fungerte som konduktørvogn traff en godsvogn som sto i første spor på stasjonen.
...
Fører av toget var lokfører Reidar Johansen. Hvordan opplevde De ulykken?
- Vi hadde ikke merket noe ekstraordinært før vi plutselig, og vel inne på stasjonsområdet sporet av. Vi hadde en meget lav fart, rundt 15-20 km i timen, og av den grunn fikk vi bremset momentant.

Det var 33 passasjerer med toget, men til alt hell ble ingen skadet.

*****

Når en ser disse bildene er det umulig å ikke legge merke til det totale fravær av utrykningskjøretøyer, politisperringer, havarikommisjon, diverse tilsyn, kriseteam og journalister fra aviser, radio og TV. Her var det helt åpent og fritt fram for hvem som helst å komme inn og stille seg til å glane. Herlig!

Tilbake til menyen