El 17-lokomotivene

For meg står El 17 som det nyere norske lokomotivet med det mest vellykkede designet. Slektskapet til El 16 er tydelig, men El 16 synes jeg ikke noe særlig om. Med sitt hjemmesnekrede utseende, med sin spisse og altfor høye nese, oppfatter jeg denne lokomotivtypen som en skinnegangens olabil. El 17 derimot, er elegant og med gode proporsjoner. Riktignok gir det ikke inntrykk av rå kraft slik som El 16 gjør, men derimot av spenst og hurtighet så det holder. Lokomotivet er også stilig i tog uansett om dette består av B3, B5 eller B7-vogner.

17.2221 med Ht 701 passerer Tjønnås en dag i mars 1988.

17.2222 med Et 71 passerer Tjønnås 19. oktober 1990.

17.2223 med Et 71 på brua over Kjeosen i Drangedal 10. oktober 1990.

17.2224 med Et 75 på brua over Østeråa ved Lunde 19. august 1989.

17.2225 med Et 74 på brua over Østeråa ved Tempeln 12. april 1990.

17.2226 med Et 71 ved Svenseid 25. mai 1989.

17.2227 med Et 75 ved Tjønnås 29. juni 1988.

17.2228 med Et 76 ved Svenseid 25. mai 1989.

17.2229 med Et 72 ved Tjønnås 5. oktober 1990.

17.2230 med Et 76 ved Tjønnås 29. juni 1988.

17.2231 med Et 73 på brua over Østeråa ved Svenseid 9. juli 1990.

17.2232 med Ic 811 på brua over Hjuksa 17. mai 1990.

Tilbake